top of page

NOLAKOAK DIRA?

Norbait deskribatzean bere izaera, itxura fisikoa eta adina adierazten dugu. Horretarako, adjektiboak (izenondoak) erabiltzen ditugu. Esate baterako, 

lotsagabea
berritsua
alaia
lotsatia
lasaia
jatorra
ilekizkurra
gizena
argala
altua
handia
gaztea

NOLA DAGO?

POZIK
TRISTE
LOTSATURIK
MAITEMINDUTA
BARREZ
NEGARREZ
HASERRE
IZUTURIK
PENTSAKOR

ZENBAT URTE?

En euskara los números se agrupan de veinte en veinte. Es importante aprender bien los veinte primeros, pues son la base de todos los demás números.

 

0 - 20

 

0  zero

1   bat               6   sei                   11   hamaika                   16   hamasei

2  bi                  7   zazpi               12  hamabi                     17   hamazazpi

3  hiru               8   zortzi              13  hamahiru                  18   hemezortzi

4  lau                9   bederatzi        14  hamalau                   19   hemeretzi

5  bost             10  hamar              15  hamabost                20  hogei

 

20 - 39                                                           40 - 59

Se suman al veinte los números del 1 al 19 (-ta)                                          Se multiplica 20 por 2 (berr-), y se suman los números del 1 al                                                                                                                          19 (-ta)

20  hogei                                                        40  berrogei

21   hogeita bat                                               45  berrogeita bost

22  hogeita bi                                                  46  berrogeita sei

30  hogeita hamar                                           50  berrogeita hamar

33  hogeita hamahiru                                      51   berrogeita hamaika

34  hogeita hamalau                                        52  berrogeita hamabi 

 

60 - 79                                                           80 - 99

Se multiplica 20 por 3 (hirur-), y se suman los números                          Se multiplica 20 por 4 (laur-), y se suman los números               del 1 al 19 (-ta)                                                                                               del 1 al 19 (-ta)                                                                                                 

60  hirurogei                                                        80  laurogei

67   hirurogeita zazpi                                     81   laurogeita bat

68  hirurogeita zortzi                                      82  laurogeita bi

70  hirurogeita hamar                                     90  laurogeita hamar

75  hirurogeita hamabost                               99   laurogeita hemeretzi

76  hirurogeita sei                                           100  ehun

 

 Los sustantivos que acompañan a los números no van ni en singular ni en plural; son indeterminados.

 

                            Zenbat urte dituzu?    Hamasei urte ditut.

 

Los números se colocan antes del sustantivo, a excepción del número uno que se coloca después del sustantivo.

 

                                   bi urte,  hiru  urte,      lau urte

                                                urte bat

UKAN ADITZA

Significa TENER cuando no acompaña a otro verbo. Pero si acompaña a otro verbo significa HABER.

NORK

nik

hik

hark

guk 

zuk

zuek

haiek

objetu bat

dut

duk/n

du

dugu 

duzu

duzue

dute

objetu asko

ditut

dituk/n

ditu

ditugu 

dituzu

dituzue

dituzte

 

yo tengo

tú tienes

el/ella tiene

nosotros/as tenemos

tú tienes

vosotros/as tenéis

ellos/ellas tienen

 

 

El sujeto del verbo ukan se declina en el caso NORK.

                                                              Nik txakurra dut

                                              Nik txakurrak ditut.              Nik ez dut txakurrik.

                                              Nik bi txakur ditut

NORK kasua

Nombres comunes                                        Nombres propios

 

singularra: -AK                                                           -(e)K

plurala:  -EK

Adibideak:
 
Txakurrak hezur bat du.              El perro tiene un hueso
Umeek baloia dute.                      Los niños tiene el balón
Koldok liburuak ditu.                      Koldo tiene los libros

ERAKUSLEAK  (demostrativos)              PERTSONA-IZENORDAINAK  (pronombres)
 
      hau:  HONEK                                                               Ni:  NIK
      hori:  HORREK                                                            Zu:  ZUK
      hura:  HARK                                                                Bera:  BERAK
      hauek:  HAUEK                                                           Gu:  GUK
      horiek:  HORIEK                                                          Zuek:  ZUEK 
      haiek:  HAIEK                                                              Beraiek:  BERAIEK

Aurretik dagoen guztia ondo ikasiz, osa itzazu ariketak zure koadernoan. (10-30 orrialdeak)

Hemen dituzu 87, 90, 92, 93 eta 105 ariketak osatzeko audioak:

LANKIDEAK     FACEBOOK-EN     ZENBAKIAK     IRRATIAN     BINGON     EROSKETA ZERRENDA     EROSKETAK AZOKAN    

              

png-transparent-film-video-cameras-cinema-computer-icons-camera-text-rectangle-logo.png
bottom of page